Digital learning resources that travels well

While most digital resources can be used for learning, digital learning resources are made mainly for learning. The distinction between the general resources and the ones made for pedagogical use, lay primarily in the way the resources are connected to curricula and their reference to traditional subjects. One would think that digital learning resources are better made pedagogically, but such a statement is it hard to find good support for. Games, for example, are motivating, create acitivity, can be individually adjusted and so on. And the children learn a lot when playing games. The main difference is, as mentioned, that games are not related to curricula or school subjects.

A digital learning resource that can be used over the borders are "travelling well". An animation, a simulation or a pedagogical game that do not need much translation for the teachers and students to use, are normally travelling well. One could say that the communicative part of the resource are the foundation for a travel well resource. In addition the resource need to be relevant and useful for the school system where it`s intended for use. Below are five examples of digital learning resources that travel well (in most cases). Note, I do not say anything about other qualities, not even pedagogical ones, I just point out that these resources would probably be possible for use in most European countries.

The first one is a math game, "Master of mathmatics". This version is for adcanced learners. Number two is the same game, but aimed at less advanced learners.

1. (Master of math, adv): http://matematikk.org/regnemester/vis.html?inngang=7

2. (Master of Math, simple): http://matematikk.org/regnemester/vis.html?inngang=3


Another math resource is Live geometry. This is an easy to use resource, a kind of lightweight "Geogebra", if you know about that program.

3. (Live geometry): http://www.livegeometry.com/


As you understand, mathmatical resources often travel well, probably due to their use of international symbols. Another subject that has quite a few travel well resources is Geography. Look at this one:

4. (Lizardpoint, geography tests):http://www.lizardpoint.com/fun/geoquiz/index.html


Finally, here is a biology resource on the theme "abdomen":

5. (Celebrate, abdomen): http://celebrate.ls.no/English/Animations/Science/underliv_mann_puslespill.swf

Now, I haven`t touched into language resources, they are plentyful and often travels well.

Digitale læringsressurser

Digitale læringsressurser? Eller objekter? Eller læremidler? Eller læreverk? Eller? Digitale læringsressurser (DLR) er et ikke helt uproblematisk begrep, "digital" er jo forsåvidt greit nok, "læring" også. Men "ressurs"? Det er et vagt begrep, og ressurser kan være så mangt, både i størrelse og form. I Bokmålsordboka er den relevante definisjonen "hjelpekilde". Altså en digital læringshjelpekilde. Da blir begrepet litt mer håndfast, men fremdeles er begrepet nokså vidt. Det ser man også når man søker etter DLR-er på internett. Man får opp bilder, lydfiler, filmer, presentasjoner og wordfiler, men også omfattende programmer og nettsteder. Skillet mellom "ressurs" og "objekt" blir dermed aktuelt. I EUN-prosjektet "Learning Resource Exchange" skilles det mellom objekt og ressurs ved at enkle filer som bilder og lydklipp angis som "objekter", mens litt mer komplekse filer og programmer blir stemplet "ressurs". Forholdet mellom digitale læringsressurser og digitale læremidler er et annet sentralt skille. Digitale læremidler kan være ressurser, men de kan også være samlinger av ressurser. Det kan med andre ord være greit å se på læremidler som noe mer overordnet, større og sammensatt. På denne måten kan man se på objekter som det minste elementet, det som danner grunnlaget for mange ressurser. Samlinger av ressurser som danner en logisk enhet blir da utgangspunktet for læremiddelet. Og så "digitale læreverk"? Etter min oppfatning kan man sidestille læreverk og læremiddel, men hvis man lager en digital versjon av et analogt læreverk, så blir det kanskje riktigere å benytte læreverk enn læremiddel.

Leading leaders

Nylig var vi noen fra jobb som møtte Andrew Sierant, prosjektlederen for Bectas "Self-review framework", den engelske versjonen som vår "Skolementor" er basert på. Møtet var spesielt i seg selv, Becta er i ferd med stenges ned som del av britenes kutt i offentlig sektor, men for oss var møtet spesielt fordi vi fikk mulighet til å snakke med en kunnskapsrik og svært engasjert mann som arbeider med de samme sakene som oss. Andrew fortalte mye spennende, og vi fikk mange innspill til vårt videre arbeid, men en ting har vi diskutert spesielt i etterkant: "Leading leaders", en nettverk der skoleledere som har kommet langt med utvikling av en "digital organisasjon" på sin skole hjelper andre som har kommet kortere. Dette er en ide vi ønsker å diskutere med ressurspersoner i vårt nettverk. Tanken er at vi kan identifisere skoler som virker å ha kommet langt når det gjelder ulike sider av digital kompetanse, og så forsøke å få benytte lederne ved disse skolenes om veiledere for skoler som ønsker å utvikle seg, men som trenger hjelp. Modellen kan selvsagt også fungere på kommunenivå. Så, kanskje vi klarer å holde kontakten med Sierant etter at Becta er nedlagt, og på denne måten få innspill til hvordan et slikt nettverk kan organiseres.

Kvalitet i digitale læringsressurser

Tidligere ITU, nå Senter for IKT i utdanningen, har i en tid arbeidet med kvalitetskriterier for digitale læringsressurser. Kriteriene er delt opp i to kategorier; tekniske og pedagogiske. De førstnevne er konkret og presist formulert, mens de sistnevnte mer legger opp til refleksjon og i mindre grad definerer den riktige løsning. Etter å ha satt meg inn i en del av de artikler, foredrag, nettsteder o.l. som finnes om kvalitet i digitale læringsressurser, er det to ting som slår meg. Først, mange er veldig opptatte av de tekniske kriteriene, kanskje ikke så rart siden disse tross alt er enklere å definere. Det er jo dessuten viktig å ha dette på plass, ingen tvil om det. Det andre som slår meg er hvor tilfeldig mange skoler velger læremidler, også de tradisjonelle. Et par rapporter jeg kom over beskriver hvordan mange skoler foretar innkjøp av lærebøker, her beskrives prosesser jeg kjenner igjen fra mine arbeidsår i skolen. Det mangler en mer klar definisjon av kvalitet i læremidler, eller i hvert fall klargjøring av kvalitetsområder. For det er jo greit nok at læremidlene skal brukes i ulike kontekster og av ulike lærere, og at kvaliteten dermed blir vanskelig å definere, men noen viktige spørsmål burde man kunne oppfordre bestillere, utviklere og brukere å stille. De digitale læringsressursene skal vurderes på denne måten, altså ved at man vurderer ulike nøkkelspørsmål og ut fra disse vurderer hva som bestemmer kvalitet i det enkelte tilfelle. Det blir interessant å se hvordan "sektoren" (typisk byråkratispråk;)) tar imot kriteriene. Med litt engasjement fra ulike miljøer kan det tenkes at kriteriene kan bli riktig så bra på litt sikt. For det er bare første utkast som presenteres nå om noen dager.

Digitale redskaper i fagene

Det er mange som peker på at læreren er den avgjørende faktoren for å oppnå et godt læringsmiljø. Det å være god lærer handler om å være dyktig i selve lærerrollen, altså det å drive læringsarbeidet, men det handler også om å være dyktig rent faglig. I tillegg kommer selvsagt mange andre viktige lærerkvaliteter. I Tromsø har man sett nytten av å la de dyktige faglærerne vise vei i bruken av de digitale verktøyene, der har SITS (Skolenes IT-Senter) samlet en knippe lærere innen tre ulike fagområder til heldagssamlinger med digitale verktøy i fagene som utgangspunkt. Seks til åtte lærere med stor interesse og kunnskap om ett av fagområdene norsk, matematikk og naturfag samles for å vurdere ulike programmer og ressurser, vurdere metoder og konkrete brukssituasjoner i klasserommet, dele erfaringer og opplegg, samt diskutere mer overordnet om hvordan de digitale verktøyene kan bidra til faglig utvikling, hvordan sikre at bruken av slike verktøy faktisk stimulerer til læring. Det er tre smarte grep som er tatt; først at man har samlet lærere som innen sine fag har høy kompetanse og engasjement, dernest at man har gitt dem hele og skjermete dager å arbeide på, til slutt at mandatet er vidt definert, at man har ikke snevret inn for mye med tanke på hva gruppene skal arbeide med. Det største hinderet videre er spredning, hvordan man klarer å etablere disse gruppene på en slik måte at andre med interesse for fagene bruker dem som ressurs i egen undervisning.

Egeninnovasjon

Har du noen gang hold kurs for lærere? Da har du kanskje samme opplevelse som meg. Kursene vi holder for lærere er stort sett prosedurale, de tar utgangspunkt i et program, og så ledes kursdeltakerne gjennom ulike operasjoner. Mange lærere tar notater og beskriver slik en "step-by-step"-fremgangsmåte for å utføre de ulike operasjonene. Og sånn har det stort vært, uansett hvilket program det har vært snakk om eller hvilke lærere det er som er på kurs. Denne formen for kompetansetiltak har imidlertid en nokså uomtvistelig hake - når man kommer hjem har man stort sett glemt det meste, og man har ofte lite igjen for tiden man brukte på kurset. For meg som kursholder har dette vært et tankekors, ikke minst fordi det jo også angår min egen tidsbruk. Så, man trenger altså en annen innfallsvinkel, en annen måte å dyktiggjøre lærerne på. Her kommer begrepet "egeninnovasjon" inn. I stedet for å lære bort prosedyrer bør man ta utgangspunkt i teknikker og "tankesett" som gjør læreren (eller andre brukere) i stand til selv å finne frem til riktig prosedyre. Dette er jo strategien elevene våre benytter, de baserer seg på allerede kjent kunnskap og benytter denne i nye sammenhenger for å løse nye problemer. Så, i fremtiden vil jeg kun holde kurs der læreren lærer utforskningsteknikker og -strategier, ikke prosedyrer.

Learning resource exchange

Learning resource exchange er et pågående EUN-prosjekt der det gjennom flere ulike delprosjekter, skal arbeides for å sikre bedre (gjen-)bruk av digitale læringsressurser over landegrensene. I den delen av prosjektet som jeg deltar i, er det fokus på å identifisere læringsressurser som kan egne seg for bruk over landegrensene. Det er lite konkrete krav til en slik læringsressurs. Ut over at den enkelt må kunne tas i bruk i andre land, er det i grunnen kun krav om at ressursen er Creative Commons-merket (eller tilsvarende). Etter å ha "deplet" litt rundt har oppgaven vist seg vanskeligere enn først antatt. Hvis det er noen der ute (og det er det sikkert) som kjenner til ressurser som kan passe i denne sammenhengen, vil jeg gjerne ha tips om dette. Meningen er at man til slutt skal sitte på en internasjonal ressursbase med DLRer som enkelt kan tas i bruk uansett språk og nasjonalitet. Så får vi se hvordan dette går....

ITU Mentor

Nå starter jobben med ITU Mentor! Etter å ha vært koblet av denne suverene tjenesten i et år får jeg nå sjansen til å være en del av utviklingsmiljøet rundt ITU Mentor. Tjenesten skal gjennomgås språklig, den skal kvalitetessikres teknisk og den skal markedsføres skikkelig. Det er også et mål å få koblet et utvalg av aktuelle og forhåpentligvis nyttige tjenester. Det er mange områder det skal tas tak i, jeg gleder meg til å komme skikkelig i gang. Hvis du ønsker å sjekke ut ITU Mentor foreslår jeg at du forsøker demo-påloggingen.

Trygg bruk-dagen 2010

9. februar var den internasjonale Trygg bruk-dagen. Mediestilsynets "Trygg bruk" arrangerete et flott seminar på Union scene i Drammen. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen hadde et innlegg om barn, skole og internett sett fra et politisk ståsted. I løpet av dagen fikk vi også litt statistikk og informasjon om trender på "digital dømmekraft"-området, og dessuten fikk vi presentert noen forskningsperspektiver på digital kompetanse. Senteret vårt ble presentert av Torbjørn D. Moe. Erik Westrum hadde tatt med seg noen av sine gamle elever fra Åskollen skole i Drammen, de hadde interessante og velformulerte perspektiver på bruk av digitale verktøy i undervisningen. Et moment jeg merket meg var overgangen fra barneskole til ungdomskole. Det var tydelig at elevene ikke følte at de fikk brukt de ferdighetene de hadde tilegnet seg på barneskolen på skikkelig vis.

Ny jobb i nytt senter

Første januar åpnet det nye Senter for IKT i utdanningen, en fusjon av Uninett ABC, utdanning.no og ITU. I tillegg ble tre rådgivere fra utdanningsdirektoratet flyttet over til senteret. Og så jeg, da. På senteret skal jeg arbeide som prosjektleder for ulike prosjekter, til å begynne med ITU Mentor og et EUN-prosjekt om digitale læremidler. En drøy måned etter oppstarten har vi på avdelingskontoret i Oslo akkurat kommet inn i nye lokaler sentralt i Oslo sentrum.