Kvalitet i digitale læringsressurser

Tidligere ITU, nå Senter for IKT i utdanningen, har i en tid arbeidet med kvalitetskriterier for digitale læringsressurser. Kriteriene er delt opp i to kategorier; tekniske og pedagogiske. De førstnevne er konkret og presist formulert, mens de sistnevnte mer legger opp til refleksjon og i mindre grad definerer den riktige løsning. Etter å ha satt meg inn i en del av de artikler, foredrag, nettsteder o.l. som finnes om kvalitet i digitale læringsressurser, er det to ting som slår meg. Først, mange er veldig opptatte av de tekniske kriteriene, kanskje ikke så rart siden disse tross alt er enklere å definere. Det er jo dessuten viktig å ha dette på plass, ingen tvil om det. Det andre som slår meg er hvor tilfeldig mange skoler velger læremidler, også de tradisjonelle. Et par rapporter jeg kom over beskriver hvordan mange skoler foretar innkjøp av lærebøker, her beskrives prosesser jeg kjenner igjen fra mine arbeidsår i skolen. Det mangler en mer klar definisjon av kvalitet i læremidler, eller i hvert fall klargjøring av kvalitetsområder. For det er jo greit nok at læremidlene skal brukes i ulike kontekster og av ulike lærere, og at kvaliteten dermed blir vanskelig å definere, men noen viktige spørsmål burde man kunne oppfordre bestillere, utviklere og brukere å stille. De digitale læringsressursene skal vurderes på denne måten, altså ved at man vurderer ulike nøkkelspørsmål og ut fra disse vurderer hva som bestemmer kvalitet i det enkelte tilfelle. Det blir interessant å se hvordan "sektoren" (typisk byråkratispråk;)) tar imot kriteriene. Med litt engasjement fra ulike miljøer kan det tenkes at kriteriene kan bli riktig så bra på litt sikt. For det er bare første utkast som presenteres nå om noen dager.

Digitale redskaper i fagene

Det er mange som peker på at læreren er den avgjørende faktoren for å oppnå et godt læringsmiljø. Det å være god lærer handler om å være dyktig i selve lærerrollen, altså det å drive læringsarbeidet, men det handler også om å være dyktig rent faglig. I tillegg kommer selvsagt mange andre viktige lærerkvaliteter. I Tromsø har man sett nytten av å la de dyktige faglærerne vise vei i bruken av de digitale verktøyene, der har SITS (Skolenes IT-Senter) samlet en knippe lærere innen tre ulike fagområder til heldagssamlinger med digitale verktøy i fagene som utgangspunkt. Seks til åtte lærere med stor interesse og kunnskap om ett av fagområdene norsk, matematikk og naturfag samles for å vurdere ulike programmer og ressurser, vurdere metoder og konkrete brukssituasjoner i klasserommet, dele erfaringer og opplegg, samt diskutere mer overordnet om hvordan de digitale verktøyene kan bidra til faglig utvikling, hvordan sikre at bruken av slike verktøy faktisk stimulerer til læring. Det er tre smarte grep som er tatt; først at man har samlet lærere som innen sine fag har høy kompetanse og engasjement, dernest at man har gitt dem hele og skjermete dager å arbeide på, til slutt at mandatet er vidt definert, at man har ikke snevret inn for mye med tanke på hva gruppene skal arbeide med. Det største hinderet videre er spredning, hvordan man klarer å etablere disse gruppene på en slik måte at andre med interesse for fagene bruker dem som ressurs i egen undervisning.