Kjønn og karakterer og sånt...

Jenter er flinkere enn gutter på skolen, nesten i alle fag. Det meste av fokuset har vært rettet mot "kjernefagene", man har prøvd å finne svar på hvorfor jenter er flinkere i norsk og matematikk. Naturfag har også vært satt under lupen. Praktisk-estetiske fag, derimot, de har det vært mer stille rundt. Det er litt rart, på en måte. Er ikke disse fagene så viktige? Eller, er det ikke karakterforskjeller her? Saken er at i flere statistikker er det faktisk bare i kroppsøving at guttene skårer bedre enn jentene, med kanskje 0,3 karakterpoeng eller så. I de andre fagene er jentene, som vanlig, bedre enn guttene. I de gode gamle teorifagene er det jo greit, der kan vi snakke om motivasjon, modenhet, interesser og så videre når vi skal forklare hvorfor jentene er flinkere enn oss gutter. I de praktisk-estetiske fagene gjelder selvsagt det samme, i hvert fall til en viss grad. Men - det kommer andre faktorer med spillet her. Kunstnerisk sans eller evne, for eksempel. Kan dette ha noe med kjønn å gjøre, eller snakker vi igjen kun om interesser, modenhet også videre? Eller, hva med fysikk? Guttene blir jo etter hvert sterkere enn jentene. Det er kanskje ikke så rart, da, at de får bedre karakterer enn jentene i dette faget? Fysikk er bra for guttene i karaktersammenheng. Så lenge det er snakk om grovmotorikk, vel og merke. For finmotorisk virker det jo som om jentene er bedre, de er flinkere i tegning, skriving, hekling, strikking og så videre.

Poenget er selvsagt at man trenger å få fokus på hvordan vurdering i praktisk-estetiske fag foregår. Målet må være at kjønn ikke spiller noen rolle i seg selv, altså at rene fysiske forskjeller på kjønnene avgjør karakter. Gutter med dårlig finmotorikk burde kunne få gode karakterer i kunst og håndverk, og sene og svake jenter (spissformulert, som du skjønner) burde kunne få gode karakterer i gym. Kanskje man rett og slett burde bruke en annen vurderingsform enn karakterer i disse fagene?

Hva om man ga blaffen i forskning...

Forskning er i grunnen genialt. Bare tenk, man kan altså sitte og vente på at noen kommer med svaret og imellomtiden kan man ta seg en kopp kaffe og ta livet med ro. Noen ganger kan det riktignok blir ganske mange kopper før svaret kommer, men i de fleste tilfeller kommer til slutt. Og da slipper man å gjøre feil. Eller?

Spørsmålet her dreier seg rett og slett om hvorvidt IKT bidrar til økt læringsutbytte i skolefag, på mange måter "Den hellige gral" for IKT-pedagoger. Noen sier at IKT virker, andre sier noen slik effekt ikke kan ses. Noen sier til og med at IKT kan redusere det faglige utbyttet. Men, egentlig vet nok ikke forskerne noe veldig sikkert om dette. I England kan det virke som om de for tiden ikke gidder å vente på at forskningen har svaret, de er rett og slett lei all kaffen. I stedet for å implementere teknologi slik forskning en gang vil anbefale, hvis den noen gang vil det, så har de rett og slett bestemt at teknologi bidrar til bedre læring. Punktum. Hvis de i det hele tatt gidder å referere til forskning, er referansene ensidig knyttet til de få publikasjonene som viser kobling mellom læringsutbytte og bruk av IKT. Tenk litt over dette, hva om engelskmennene har rett? Og at forskning om 10-15 år vil vise det samme. Da har "Tommy" et godt forsprang på oss. Og hvis ikke? Da har han kastet bort noen pund, sikkert ikke all verden i det store bildet. Så, kanskje forskningen på IKT og læring om noen år vil ta utgangspunkt i det engelske skolevesenet der teknologien da eventuelt faktisk fungerer Og vi her på berget? Tja, vi kan jo rusle etter. Kanskje. Langt fremme er vi i hvert fall ikke lengre.

Digital kompetanse i små doser

Lærere er travle folk, ofte så travle at de ikke rekker å arbeide med egen faglig utviking. Dette er kilde til mye dårlig samvittighet ute i skolene. For lærere er svært opptatt av egen kompetanse, følelsen av å ha kontroll i klasserommet henger nøye sammen med faglig trygghet. Og så pedagogisk kompetanse, da. Hvordan kan man så gripe fatt i dette? Hvordan få kompetanseheving inn i en allerede full arbeidsdag? I Tromsø har vi nå så vidt begynt å prøve ut en alternativ strategi til lange kursdager og krevende opplegg. Vi kaller strategien for "Smartere bruk", ideen er å lage opplegg som er svært konkrete, matnyttige og ikke for avanserte. Tanken er at vi da kanskje klarer å få lærere til å sakte men sikkert utvikle egen digital kompetanse. Hvis lærere setter av 15 minutter i uka vil de i løpet av året ha arbeidet med egen kompetanse i omkring 10 timer. Det tilsvarer 1,5 kursdager, men mer interessant er at de lærer mer gjennom små jevnlig drypp, enn av store og tunge bolker. Det er i hvert fall hypotesen. For at et slik kort opplegg skal virke har forsøker vi å holde oss innenfor følgende ramme:

• Hvert opplegg skal kunne gjennomgås på 5-10 minutter
• Oppleggene skal være mulige å ta direkte i bruk
• Læreren skal kunne kjenne seg igjen i opplegget, altså at vi tar utgangspunkt i en aktuell situasjon
• Oppleggene skal presenteres multimodalt, video, tale, tekst og bilder.

Så får vi se hvordan dette blir mottatt, foreløpig er det julekalenderen som er forsøksordningen.

Djanogly

Bak det spennende, men i utgangspunktet intetsigende, navnet "Djanogly", finner vi en av englands mest spennende skoler. Djanogly City Academy Nottingham er en "monsterskole" med 1650 elever, mange av disse "underprivileged". Skolen er en spesialistskole som ligger direkte under Dcsf (utdanningsdepartementet). Skolen har IKT som spesialfelt, elevene benytter IKT i undervisningen i utstrakt grad. Leder for skolen Mike Butler var på skolelederkonferansen på Lillestrøm i november 2008, han kom med flere utsagn som var til ettertanke.

"Det er ikke snakk om hvor mange elever per datamaskin, men snarere antall
datamaskiner per elev"

og

"Det er snakk om det papirløse klasserom"

signaliserer klart hvor store ambisjoner skolen har når det gjelder bruk av IKT i undervisningen. Læreplanene er totalt endret, det er ikke lengre snakk om fag på den gamle måten, og når de lyser ut stillinger søker de etter lærere som har "elever" som fag!

"The future is not what it used to be"

er et megetsigende slagord som beskriver hvordan skolen har tatt inn over seg den store endringen som har skjedd i skolen i de siste årene, og ikke minst når det gjelder hvordan fremtiden til dagens unge ser ut. Den er ikke forutsigbar, og garantert i mye større grad preget av endring og dynamikk.

Så, kanskje et skolebesøk til Nottingham hadde vært noe å tenke på?

Google legger ut millioner av bøker på nett - VG Nett om Data og nett

Måtte bare teste ut "Send to"-knappen. Med et svisj kunne jeg sende en interessant side fra nettet og knytte egne kommentarer til denne. Litt tilfeldig at det ble google, ikke noe snikreklame der, men akkurat det at millioner av bøker blir tilgjengelige digitalt er spennende.

Google legger ut millioner av bøker på nett - VG Nett om Data og nett

på den andre siden var det jo litt skuffende at det eneste som skjedde med "Send to"-knappen var at et tomt innlegg i bloggen ble laget med lenken limt inn. Det hadde jo vært litt kulere om ingressen var med, eller noe. Kanskje til og med litt grafikk? Jaja, det blir vel neste versjon, inntil videre får dagens enkle funksjonalitet funke.

There's at brand new set of rules - constantly

Steven Berlin Johnson

Steven Berlin Johnson er forfatter og kulturkritiker. Under et svært godt foredrag på HHL2008 argumenterte han for at barn og unge som spiller tilegner seg betydelig kompetanse. Som eksempler brukte han blant annet "World of Warcraft" der spillerne møter svært komplekse informasjonssystemer som innebærer egenskaper i hurtig å få oversikt over informasjon og så analysere denne. Informasjonen vises i utallige små bokser som er spredt ut over skjermen (her viste han en skjermdump), og spilleren må raskt skille ut viktig informasjon og så agere riktig på denne. Johnson viste også kompleksisteten i mange populære spill a la "Zelda", her må spilleren selv finne ulike strategier for å løse utfordringene og så komme seg videre. Spillerens suksess er avhengig av ferdighetene og kreativiteten til spilleren. Et annen litt interessant moment i dagens medieverden som Johnson kom inn på er fenomenet "LOST". TV-serien som jo er kjempepopulær har egentlig en struktur som ligner på et dataspills, og av denne grunn har man opplevd at seere danner forum og deler informasjon med hverandre. Et eksempel er bunkeren som er sentral i sesong to, her ble en fullstendig tegning av bunkeren publisert dagen etter at første episode fra bunkeren hadde blitt vist. Tegningen ble så videre kommentert og rettet. Johnson mener at vi ikke ville ha forstått LOST for noen år siden, men at dagens digitale verden har trenet oss i forståelsen av denne serien. Derfor er diskusjoner som "Er unaturlige fenomener lov?" og "Hvor er øya sannsynligvis plassert?". Serien har med andre ord hevet seg over historie- og biografinivået slike serier normalt er basert på (og som vi tidligere var begrenset til å forstå).

Det er flere momenter i det Steven Berlin Johnson foredro om som er til ettertanke for oss i Tromsø. Synet på elevenes komplekse spillkompetanse og verdsetting av denne er helt klart noe å diskutere. En annen sak er å vurdere hvorvidt vi legger våre prosjekter opp slik at elevene også i pedagogisk sammenheng utvikler denne kompetansen. På den måten sikrer vi at alle elever får mulighet til å utvikle denne formen for digital kompetanse, og vi setter også fokus på nødvendig lærerkompetanse!

Boka "Everything bad is good for you" ble referert mange ganger og er tydeligvis en bestseller.

danah boyd - sosiale nettverk

danah boyd

danah boyd (med små forbokstaver!) holdt et lyntogforedrag om sosiale nettverk under HHL2008. Selv om ikke alt i foredraget var nytt gikk hun gjennom en del strukturer og sider ved sosiale nettverk på en god måte. Noen interessante momenter var "privat kontra offentlig" og risikofaktorer ved sosial nettverking. Hva oppfattes egentlig som privat av dagens unge? Boyd fortalte om personer hun hadde snakket med som ikke oppfattet hjemmet som privat, men derimot bebo og facebook. Hva som oppleves som privat henger sammen med hva man har kontroll over. Hjemme bestemmer foreldrene, mens i de sosiale nettverkene er det ungdommen selv som bestemmer. Dette er et interessant og ganske viktig forhold, ikke minst fordi man selvsagt ikke er privat i den normale forstand av ordet i de sosiale nettverkene. Boyd kom også litt inn på dette med misbruk av unge gjennom bruk av nettet og i stor grad sosiale nettverk. Helt riktig pekte hun på at flertallet av overgriperne selv er unge, fenomenet med gamlinger som leter etter lette bytter på ungdommenes møtesteder utgjør kanskje en prosent. Ungdommene har gode strategier for hvordan de forholder seg til kjente og ukjente i nettverkene sine. Det er en liten gruppe ungdommer som havner i faregruppen, disse er egentlig ganske lette å identifisere ved å se på hvem de er venner med, hvordan de presenterer seg og hvor synlige de er. Boyd argumenterte med at innsatsen burde vært satt inn på å lete etter profiler som er sårbare for så å sette inn tiltak direkte mot disse ungdommene. På den måten kan man være proaktive og effektive.

I Tromsø med 9000 elever bør vi vurdere å øke egen kompetanse på SITS og blant lærere generelt i forhold til sosiale nettverk. Vi burde også arbeide aktivt mot foresatte der momentene til Boyd gis en sentral plass. Det er forskning også i Norge som underbygger påstandene til Boyd, blant annet gjennom "Trygg bruk"-prosjektet (tidligere SAFT). Vi burde også sjekke litt i danah boyd sin blogg, den får skryt!

Skåttish søksess

Forskjellige skotske untdanningsinstitusjoner og -myndigheter presenterte ulike prosjekter som har hatt suksess under HHL2008. Et av prosjektene, i Aberdeen, gikk på bruk av Nintendo DS i undervisningen. I hovedsak dreide det seg her om å spille et hundespill. Litt interessant er det at de brukte elever som allerede kunne spillet som "Top Dogs", altså mentorer. Spillet "Nintendogs" har mange interessante elementer, hundene kan tjene penger, de trenger mat og stell og slik lærer elevene flere viktige momenter. Elevene abeidet med mye større tall enn de normalt kunne, og dette lærte de seg helt av seg selv. "Jeg har £640 og mangler da £37,5.....". Spillet passer for unge elever, og de kan til og med få hjemmelekser der de for eksempel skal vaske hundene og gå tur med dem. Analoge aktiviteter som runeskraping og pergamenttegning utflylte de digitale. Litt kult at ungene også blogget om hundene sine. At ungene hadde høyt læringstrykk er det ikke tvil om. Et fiffig prosjekt.

Skottene fortale også litt om et prosjekt basert på motivasjonsteori, men jeg klarte ikke helt å se koblingen til håndholdt teknologi, prosjektet var heller ikke særlig aktuelt for oss. Også en informasjonsøkt om håndhold infrastruktur i West Lothian var relativt uinteressant. Men de bruker mye av pengene sine på teknologi og infrastruktur…..

Digitale tavler og spesialundervisning

Når vi nå i stadig større grad får skolen med digitale tavler i klasserommene blir det viktig å sette fokus på hvordan slike tavler kan utnyttes i klasserommet. Hittil har det i hovedsak vært den ordinære undervisningen som har fått oppmerksomhet, men jeg mener at tavlene har et stort potensiale i spesialundervisningen og. Skjermen er jo stor, så for synshemmede virker jo koblingen åpenbar. Det interaktive aspektet er også interessant, kanskje spesielt for elever med psykiske utviklingshemminger eller elever som har store (og komplekse) lærevansker. Tavla vil kunne utnyttes som dagtavle med gjøremål i symbolform, den kan benyttes som begrepslæringsressurs og med den enkle bruken der penn eller finger direkte kan manipulere grafikk og tekst passer den også for elever som trenger et forenklet grensesnitt. Det er også mulig at tavla kan fungere for elever med oppmerksomhetsproblemer, kanskje er det slik at når disse elevene får lov å stå og bevege seg mens de arbeider bedres konsentrasjonen?

Det vi bør gjøre er å samarbeide med PPT om dette. Gjerne begynne med et halv dag der vi rett og slett prøver ut og diskuterer muligheter. Kanskje vi kan undersøke om det finnes rapporter eller opplegg som kan brukes.