Digitale redskaper i fagene

Det er mange som peker på at læreren er den avgjørende faktoren for å oppnå et godt læringsmiljø. Det å være god lærer handler om å være dyktig i selve lærerrollen, altså det å drive læringsarbeidet, men det handler også om å være dyktig rent faglig. I tillegg kommer selvsagt mange andre viktige lærerkvaliteter. I Tromsø har man sett nytten av å la de dyktige faglærerne vise vei i bruken av de digitale verktøyene, der har SITS (Skolenes IT-Senter) samlet en knippe lærere innen tre ulike fagområder til heldagssamlinger med digitale verktøy i fagene som utgangspunkt. Seks til åtte lærere med stor interesse og kunnskap om ett av fagområdene norsk, matematikk og naturfag samles for å vurdere ulike programmer og ressurser, vurdere metoder og konkrete brukssituasjoner i klasserommet, dele erfaringer og opplegg, samt diskutere mer overordnet om hvordan de digitale verktøyene kan bidra til faglig utvikling, hvordan sikre at bruken av slike verktøy faktisk stimulerer til læring. Det er tre smarte grep som er tatt; først at man har samlet lærere som innen sine fag har høy kompetanse og engasjement, dernest at man har gitt dem hele og skjermete dager å arbeide på, til slutt at mandatet er vidt definert, at man har ikke snevret inn for mye med tanke på hva gruppene skal arbeide med. Det største hinderet videre er spredning, hvordan man klarer å etablere disse gruppene på en slik måte at andre med interesse for fagene bruker dem som ressurs i egen undervisning.

Egeninnovasjon

Har du noen gang hold kurs for lærere? Da har du kanskje samme opplevelse som meg. Kursene vi holder for lærere er stort sett prosedurale, de tar utgangspunkt i et program, og så ledes kursdeltakerne gjennom ulike operasjoner. Mange lærere tar notater og beskriver slik en "step-by-step"-fremgangsmåte for å utføre de ulike operasjonene. Og sånn har det stort vært, uansett hvilket program det har vært snakk om eller hvilke lærere det er som er på kurs. Denne formen for kompetansetiltak har imidlertid en nokså uomtvistelig hake - når man kommer hjem har man stort sett glemt det meste, og man har ofte lite igjen for tiden man brukte på kurset. For meg som kursholder har dette vært et tankekors, ikke minst fordi det jo også angår min egen tidsbruk. Så, man trenger altså en annen innfallsvinkel, en annen måte å dyktiggjøre lærerne på. Her kommer begrepet "egeninnovasjon" inn. I stedet for å lære bort prosedyrer bør man ta utgangspunkt i teknikker og "tankesett" som gjør læreren (eller andre brukere) i stand til selv å finne frem til riktig prosedyre. Dette er jo strategien elevene våre benytter, de baserer seg på allerede kjent kunnskap og benytter denne i nye sammenhenger for å løse nye problemer. Så, i fremtiden vil jeg kun holde kurs der læreren lærer utforskningsteknikker og -strategier, ikke prosedyrer.

Learning resource exchange

Learning resource exchange er et pågående EUN-prosjekt der det gjennom flere ulike delprosjekter, skal arbeides for å sikre bedre (gjen-)bruk av digitale læringsressurser over landegrensene. I den delen av prosjektet som jeg deltar i, er det fokus på å identifisere læringsressurser som kan egne seg for bruk over landegrensene. Det er lite konkrete krav til en slik læringsressurs. Ut over at den enkelt må kunne tas i bruk i andre land, er det i grunnen kun krav om at ressursen er Creative Commons-merket (eller tilsvarende). Etter å ha "deplet" litt rundt har oppgaven vist seg vanskeligere enn først antatt. Hvis det er noen der ute (og det er det sikkert) som kjenner til ressurser som kan passe i denne sammenhengen, vil jeg gjerne ha tips om dette. Meningen er at man til slutt skal sitte på en internasjonal ressursbase med DLRer som enkelt kan tas i bruk uansett språk og nasjonalitet. Så får vi se hvordan dette går....

ITU Mentor

Nå starter jobben med ITU Mentor! Etter å ha vært koblet av denne suverene tjenesten i et år får jeg nå sjansen til å være en del av utviklingsmiljøet rundt ITU Mentor. Tjenesten skal gjennomgås språklig, den skal kvalitetessikres teknisk og den skal markedsføres skikkelig. Det er også et mål å få koblet et utvalg av aktuelle og forhåpentligvis nyttige tjenester. Det er mange områder det skal tas tak i, jeg gleder meg til å komme skikkelig i gang. Hvis du ønsker å sjekke ut ITU Mentor foreslår jeg at du forsøker demo-påloggingen.

Trygg bruk-dagen 2010

9. februar var den internasjonale Trygg bruk-dagen. Mediestilsynets "Trygg bruk" arrangerete et flott seminar på Union scene i Drammen. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen hadde et innlegg om barn, skole og internett sett fra et politisk ståsted. I løpet av dagen fikk vi også litt statistikk og informasjon om trender på "digital dømmekraft"-området, og dessuten fikk vi presentert noen forskningsperspektiver på digital kompetanse. Senteret vårt ble presentert av Torbjørn D. Moe. Erik Westrum hadde tatt med seg noen av sine gamle elever fra Åskollen skole i Drammen, de hadde interessante og velformulerte perspektiver på bruk av digitale verktøy i undervisningen. Et moment jeg merket meg var overgangen fra barneskole til ungdomskole. Det var tydelig at elevene ikke følte at de fikk brukt de ferdighetene de hadde tilegnet seg på barneskolen på skikkelig vis.

Ny jobb i nytt senter

Første januar åpnet det nye Senter for IKT i utdanningen, en fusjon av Uninett ABC, utdanning.no og ITU. I tillegg ble tre rådgivere fra utdanningsdirektoratet flyttet over til senteret. Og så jeg, da. På senteret skal jeg arbeide som prosjektleder for ulike prosjekter, til å begynne med ITU Mentor og et EUN-prosjekt om digitale læremidler. En drøy måned etter oppstarten har vi på avdelingskontoret i Oslo akkurat kommet inn i nye lokaler sentralt i Oslo sentrum.

Makt

"Hvem er den vakreste i landet her?", spurte stemora i eventyret. "Hvem er den mektigste kvinnen i lander her?" spurte avisene i 2006. Gerd Liv Valla. Valla var mektig, ingen tvil om det. Men, makt er ikke det det en gang var. Kathleen Tyner beskriver tre domener innen digital kompetanse, og mener at sosial makt i dag henger sammen med kompetansen man tilegner seg og demonstrerer innen disse tre områdene. Det første området er åpenbart, det tekniske. At "nerdene" og "geekene" har makt kjenner vi igjen. Vi er avhengige av disse underlige menneskene som skriver rare kommandoer i svarte bokser, benytter rare uttrykk og forkortelser og som har magiske hender som sørger for at alt "bare virker". En annen form for sosial makt er "informasjonstradernes" superkommunikasjonsevner. Det er fasinerende å se disse folkene i fjorten parallelle samtaler, fire nettsamfunn, syv forskjellige søkesider, tre downloadmanagere, litt youtube og kanskje et nettspill eller to. Alt sammen foregår timesvis, og aldri ramler de ut av en samtale eller mister kontrollen i spillet. Kathleen Tyner kommer inn på et nytt domene; hun kaller det "reading the world". Det er de som har oversikt, som følger med over alt og som har evner til å strukturere og analysere den digitale verden.

I mitt hode og fra mitt ståsted ser jeg disse formene for makt litt i et hierarki. Teknikerne har makt, ja vel. Men den er ganske begrenset. Informasjonsnerdene har makt, ja vel, men kun i mediesammenheng. Reading the world-folkene, derimot, de er kanskje den nye overklassen. De kan delta og styre diskusjoner innenfor alle domener og klarer sette all informasjonen sammen til en helhet. Super-over-klassen er de som har kompetansen på ekspertnivå innen alle domener, de er neste generasjons orakler.