Makt

"Hvem er den vakreste i landet her?", spurte stemora i eventyret. "Hvem er den mektigste kvinnen i lander her?" spurte avisene i 2006. Gerd Liv Valla. Valla var mektig, ingen tvil om det. Men, makt er ikke det det en gang var. Kathleen Tyner beskriver tre domener innen digital kompetanse, og mener at sosial makt i dag henger sammen med kompetansen man tilegner seg og demonstrerer innen disse tre områdene. Det første området er åpenbart, det tekniske. At "nerdene" og "geekene" har makt kjenner vi igjen. Vi er avhengige av disse underlige menneskene som skriver rare kommandoer i svarte bokser, benytter rare uttrykk og forkortelser og som har magiske hender som sørger for at alt "bare virker". En annen form for sosial makt er "informasjonstradernes" superkommunikasjonsevner. Det er fasinerende å se disse folkene i fjorten parallelle samtaler, fire nettsamfunn, syv forskjellige søkesider, tre downloadmanagere, litt youtube og kanskje et nettspill eller to. Alt sammen foregår timesvis, og aldri ramler de ut av en samtale eller mister kontrollen i spillet. Kathleen Tyner kommer inn på et nytt domene; hun kaller det "reading the world". Det er de som har oversikt, som følger med over alt og som har evner til å strukturere og analysere den digitale verden.

I mitt hode og fra mitt ståsted ser jeg disse formene for makt litt i et hierarki. Teknikerne har makt, ja vel. Men den er ganske begrenset. Informasjonsnerdene har makt, ja vel, men kun i mediesammenheng. Reading the world-folkene, derimot, de er kanskje den nye overklassen. De kan delta og styre diskusjoner innenfor alle domener og klarer sette all informasjonen sammen til en helhet. Super-over-klassen er de som har kompetansen på ekspertnivå innen alle domener, de er neste generasjons orakler.

BETT2009

Det er to år siden sist jeg var på BETT, da var jeg litt lei etter ha vært flere år på rad. Selv om messa er like kaotisk, bråkete og totalt uoversiktlig som før, var det i år en mer interessant opplevelse enn forrige gang. Det er tydelig at det skjer mye på utdanningssiden, det er mye spennende her. Trenden er at enhetene blir mindre, at de blir bedre og ikke minst at de nå i større grad er utviklet mer spesifikt for skolebruk. Jeg liker de mye småe og robuste bærbare maskinene. De er billlige (2.500.-), har brukbar ytelse og helt greie 10" skjermer. Batterilevetiden er også bra. I england virker det som om dette er standarden, etter å ha pratet med flere skolefolk her nede virker det som om flere og flere grunnskoler standardiserer denne typen for alle elevene. Spennende.

Kjønn og karakterer og sånt...

Jenter er flinkere enn gutter på skolen, nesten i alle fag. Det meste av fokuset har vært rettet mot "kjernefagene", man har prøvd å finne svar på hvorfor jenter er flinkere i norsk og matematikk. Naturfag har også vært satt under lupen. Praktisk-estetiske fag, derimot, de har det vært mer stille rundt. Det er litt rart, på en måte. Er ikke disse fagene så viktige? Eller, er det ikke karakterforskjeller her? Saken er at i flere statistikker er det faktisk bare i kroppsøving at guttene skårer bedre enn jentene, med kanskje 0,3 karakterpoeng eller så. I de andre fagene er jentene, som vanlig, bedre enn guttene. I de gode gamle teorifagene er det jo greit, der kan vi snakke om motivasjon, modenhet, interesser og så videre når vi skal forklare hvorfor jentene er flinkere enn oss gutter. I de praktisk-estetiske fagene gjelder selvsagt det samme, i hvert fall til en viss grad. Men - det kommer andre faktorer med spillet her. Kunstnerisk sans eller evne, for eksempel. Kan dette ha noe med kjønn å gjøre, eller snakker vi igjen kun om interesser, modenhet også videre? Eller, hva med fysikk? Guttene blir jo etter hvert sterkere enn jentene. Det er kanskje ikke så rart, da, at de får bedre karakterer enn jentene i dette faget? Fysikk er bra for guttene i karaktersammenheng. Så lenge det er snakk om grovmotorikk, vel og merke. For finmotorisk virker det jo som om jentene er bedre, de er flinkere i tegning, skriving, hekling, strikking og så videre.

Poenget er selvsagt at man trenger å få fokus på hvordan vurdering i praktisk-estetiske fag foregår. Målet må være at kjønn ikke spiller noen rolle i seg selv, altså at rene fysiske forskjeller på kjønnene avgjør karakter. Gutter med dårlig finmotorikk burde kunne få gode karakterer i kunst og håndverk, og sene og svake jenter (spissformulert, som du skjønner) burde kunne få gode karakterer i gym. Kanskje man rett og slett burde bruke en annen vurderingsform enn karakterer i disse fagene?

Hva om man ga blaffen i forskning...

Forskning er i grunnen genialt. Bare tenk, man kan altså sitte og vente på at noen kommer med svaret og imellomtiden kan man ta seg en kopp kaffe og ta livet med ro. Noen ganger kan det riktignok blir ganske mange kopper før svaret kommer, men i de fleste tilfeller kommer til slutt. Og da slipper man å gjøre feil. Eller?

Spørsmålet her dreier seg rett og slett om hvorvidt IKT bidrar til økt læringsutbytte i skolefag, på mange måter "Den hellige gral" for IKT-pedagoger. Noen sier at IKT virker, andre sier noen slik effekt ikke kan ses. Noen sier til og med at IKT kan redusere det faglige utbyttet. Men, egentlig vet nok ikke forskerne noe veldig sikkert om dette. I England kan det virke som om de for tiden ikke gidder å vente på at forskningen har svaret, de er rett og slett lei all kaffen. I stedet for å implementere teknologi slik forskning en gang vil anbefale, hvis den noen gang vil det, så har de rett og slett bestemt at teknologi bidrar til bedre læring. Punktum. Hvis de i det hele tatt gidder å referere til forskning, er referansene ensidig knyttet til de få publikasjonene som viser kobling mellom læringsutbytte og bruk av IKT. Tenk litt over dette, hva om engelskmennene har rett? Og at forskning om 10-15 år vil vise det samme. Da har "Tommy" et godt forsprang på oss. Og hvis ikke? Da har han kastet bort noen pund, sikkert ikke all verden i det store bildet. Så, kanskje forskningen på IKT og læring om noen år vil ta utgangspunkt i det engelske skolevesenet der teknologien da eventuelt faktisk fungerer Og vi her på berget? Tja, vi kan jo rusle etter. Kanskje. Langt fremme er vi i hvert fall ikke lengre.

Digital kompetanse i små doser

Lærere er travle folk, ofte så travle at de ikke rekker å arbeide med egen faglig utviking. Dette er kilde til mye dårlig samvittighet ute i skolene. For lærere er svært opptatt av egen kompetanse, følelsen av å ha kontroll i klasserommet henger nøye sammen med faglig trygghet. Og så pedagogisk kompetanse, da. Hvordan kan man så gripe fatt i dette? Hvordan få kompetanseheving inn i en allerede full arbeidsdag? I Tromsø har vi nå så vidt begynt å prøve ut en alternativ strategi til lange kursdager og krevende opplegg. Vi kaller strategien for "Smartere bruk", ideen er å lage opplegg som er svært konkrete, matnyttige og ikke for avanserte. Tanken er at vi da kanskje klarer å få lærere til å sakte men sikkert utvikle egen digital kompetanse. Hvis lærere setter av 15 minutter i uka vil de i løpet av året ha arbeidet med egen kompetanse i omkring 10 timer. Det tilsvarer 1,5 kursdager, men mer interessant er at de lærer mer gjennom små jevnlig drypp, enn av store og tunge bolker. Det er i hvert fall hypotesen. For at et slik kort opplegg skal virke har forsøker vi å holde oss innenfor følgende ramme:

• Hvert opplegg skal kunne gjennomgås på 5-10 minutter
• Oppleggene skal være mulige å ta direkte i bruk
• Læreren skal kunne kjenne seg igjen i opplegget, altså at vi tar utgangspunkt i en aktuell situasjon
• Oppleggene skal presenteres multimodalt, video, tale, tekst og bilder.

Så får vi se hvordan dette blir mottatt, foreløpig er det julekalenderen som er forsøksordningen.

Djanogly

Bak det spennende, men i utgangspunktet intetsigende, navnet "Djanogly", finner vi en av englands mest spennende skoler. Djanogly City Academy Nottingham er en "monsterskole" med 1650 elever, mange av disse "underprivileged". Skolen er en spesialistskole som ligger direkte under Dcsf (utdanningsdepartementet). Skolen har IKT som spesialfelt, elevene benytter IKT i undervisningen i utstrakt grad. Leder for skolen Mike Butler var på skolelederkonferansen på Lillestrøm i november 2008, han kom med flere utsagn som var til ettertanke.

"Det er ikke snakk om hvor mange elever per datamaskin, men snarere antall
datamaskiner per elev"

og

"Det er snakk om det papirløse klasserom"

signaliserer klart hvor store ambisjoner skolen har når det gjelder bruk av IKT i undervisningen. Læreplanene er totalt endret, det er ikke lengre snakk om fag på den gamle måten, og når de lyser ut stillinger søker de etter lærere som har "elever" som fag!

"The future is not what it used to be"

er et megetsigende slagord som beskriver hvordan skolen har tatt inn over seg den store endringen som har skjedd i skolen i de siste årene, og ikke minst når det gjelder hvordan fremtiden til dagens unge ser ut. Den er ikke forutsigbar, og garantert i mye større grad preget av endring og dynamikk.

Så, kanskje et skolebesøk til Nottingham hadde vært noe å tenke på?

Google legger ut millioner av bøker på nett - VG Nett om Data og nett

Måtte bare teste ut "Send to"-knappen. Med et svisj kunne jeg sende en interessant side fra nettet og knytte egne kommentarer til denne. Litt tilfeldig at det ble google, ikke noe snikreklame der, men akkurat det at millioner av bøker blir tilgjengelige digitalt er spennende.

Google legger ut millioner av bøker på nett - VG Nett om Data og nett

på den andre siden var det jo litt skuffende at det eneste som skjedde med "Send to"-knappen var at et tomt innlegg i bloggen ble laget med lenken limt inn. Det hadde jo vært litt kulere om ingressen var med, eller noe. Kanskje til og med litt grafikk? Jaja, det blir vel neste versjon, inntil videre får dagens enkle funksjonalitet funke.